Object Through Object
Innenfor rammen av dette prosjektet undersøker kunstneren de indre organisasjonsformene i utvalgte objekter, og hvordan endringer i denne interne organisasjonen påvirker objektets ontologi (Anders, 2009). Forskningen er basert på polymerstrukturer der den interne organisasjonen endres under påvirkning av eksterne faktorer (for eksempel strekk).
Pandemisituasjonen og inntredenen av en ikke-menneskelig aktør – viruset – har dramatisk og plutselig endret livets organisasjon, forstått både som zoe og bios, i tråd med Rosi Braidottis begrepsrammer. En av de radikale endringene var den plutselige samhandlingen med ikke-menneskelige og uorganiske aktører, som polymerer, brukt i produksjon av beskyttelsesutstyr mot infeksjon. Disse materialene har medvirket til å utforme en ny koreografi og organisasjon av hverdagslivet.
Som en del av prosjektet bruker kunstneren strukturer og algoritmer for intern organisering av polymerer som verktøy for å beskrive organiseringen og ledelsen av samfunn. Dette skaper en «polymer epistemologi» for samfunnsmessige endringer etter pandemien. Gjennom å utforske og bygge spekulative kart og modeller for sosial koreografi, utvikles fremtidsscenarier som beveger seg bort fra karbon-sjåvinisme mot en «polymerfetisj».
